Aktiviteten!

Jeg hadde en vårlig aktivitet med de eldste barna i avdelingen. De fikk et lerret hver, der de fikk lage hva de ville, med inspirasjon fra våren. Jeg hadde lagd en egen for å vise fram som et eksempel. Noen av de lagde blomster, andre en sol, mens noen limte bare på det de ville, med de fargene de liker best. 

Google.

Det var en veldig hyggelig og avslappet stemning. Barna stresset ikke og hadde det gøy. Hun ene satt lenge over tiden siden hun syns det var så gøy. Det var greit, siden jeg måtte rydde, men da sa jeg at hun måtte hun da jeg var ferdig og det gjorde hun. De sa at dette var noe de ville gjøre igjen. Det var nytt og gøy for dem. 

Google (dette ligner, men vi lagde mer "våraktige" bilder med blomster osv).

Aktivitetplanen!

Lage vårbilder.

Antall barn	6 barn
Antall voksne	1-2 voksne
Alder	4-5 år
Kjønnsfordeling
Mål	Legge til rette for enkle aktiviteter som stimulerer kreativitet og fantasi.
Tid	Ca. 30 min.
Hva	Samling, laging av vårbilder og en samling til.
Hvordan	Først starter jeg med å ha en liten samling, i ring på gulvet. Her skal jeg si hva som skal skje og snakke litt om våren. Så setter vi oss og lager vårbildene. Deretter setter vi oss tilbake i ringen og viser fram og snakker om bildene som har blitt laget.
Hvorfor	Jeg starter med en samling for at barna skal roe ned litt og få oversikt over hva som skal skje. Så skal vi snakke litt om våren sånn at de får tanker rundt våren og bildene de skal lage. Deretter lager vi vårbilder på kanskje en ny måte. Så setter vi oss i ring igjen for å snakke om bildene. Dette er for at barna skal kunne vise fram det de har laget til de voksne og de andre barna. Her skal barna få vise fram det de har laget og de skal føle at de blir hørt og sett.
Hvem er ansvarlig	Jeg
Utstyr	Papir, lim, saks og silkepapir i ulike farger.

Helse, miljø og sikkerhet i barnehagen.

HMS-arbeid. 

HMS-arbeid handler om helse, miljø og sikkerhet og målet er å forbedre arbeidsmiljøet.

Tiltak jeg har observert:
Bryter som slår av og på strømmen.
Automatiske såpe dispensere.
Dører som ikke lukker seg selv.
Sunn mat.

Noen bilder fra aktiviteten, karneval og annet

Norrønt

Island og Norge.

I 870-årene slo mange nordmenn seg ned i Island. Da delte Norge og Island litteratur, språk og religion. Det regnes som et felles kulturområde. Dette er det som kalles den norrøne tiden med norrønt språk, norrøn litteratur og norrøn mytologi. Det islandske landskapet var helt nytt for nordmennene med vulkaner og landområder som ikke var fruktbare fordi det lå under aske og lavastein. Det var store isbreer som ofte hadde flommer som kom med store ødeleggelser. Mens i Norge var det, på denne tiden, mange fjorder og store mengder fisk og sel i vannet. Vintrene var milde og grønne, og kyr, hester og sauser kunne gå ute hele vinteren.

Verdier de hadde i vikingtida var ære, hevn, familie, å kunne sloss og mye annet knyttet til å ære familien og generasjonene. Det islandske samfunnet var da et ættesamfunn. Hvis to personer i forskjellige ætter kom i konflikt, førte det til blodige krangler. En kranglet kunne gå i generasjoner. Stridene ble løst med drap, den som drepte vant og slik fortsatte det. Etter hvert prøvde folk å løse konfliktene på en annen måte, ved å legge fram sakene for en slags dommer. Men dette funket ikke helt som det skulle, det ble mindre vold, men det gjaldt fortsatt å sterkest.

Norrøn mytologi.

Før kristendommen kom trodde folk på at gudene var gode og at jotnene var de onde. Den mektigste guden var Odin. Han var slik en ekte viking skulle være, en god kriger, klok og en god dikter. Andre viktige og mektige guder var Tor, som var stor og sterk, Balder, sto for godhet og uskyld, Loke, den ondskapsfulle og Frøya, kjærlighetsgudinnen. 

Thor med hammeren. 

Aktivitetsplanen til uke 7

Eventyrstund og maling.
(Ikke ferdig)

Antall barn	10 barn
Antall voksne	1 voksen (og observatør).
Alder	5 år
Kjønnsfordeling
Mål	Legge til rette for å stimulere fantasi og assosiasjon.
Tid	Ca. 30 min.
Hva	Eventyrstund med eventyret “Snøjenta” og maling om eventyret etterpå.
Hvordan	Først forteller jeg at barna skal høre godt etter og prøve å se eventyret for seg siden vi skal male om eventyret etterpå. Så sitter vi i en ring på gulvet mens jeg leser. Når jeg har lest ferdig, har jeg allerede gjort klart maleutstyr og vi starter da å male.
Hvorfor	Jeg gjør dette for at barna skal få uttrykt tanker og assosiasjonene de får når jeg leser eventyret. Og for at de senere kan få bilder i hode når andre leser for dem eller de leser selv (at de lærer det). Fantasien er viktig for barn og dette er med på å lære dem å bli mer kreative.
Hvem er ansvarlig	Det er jeg som har ansvar for hele aktiviteten.
Utstyr	Vi trenger maleutstyr (pensler, maling, glass med vann i, frakker), blått papir,

Prosjektet er et tverrfaglig prosjekt, der vi får vurdering i både norsk og yrkesutøvelse. Det handler om å dra nytte av litteratur slik at det kan brukes i praksis. I mitt tilfelle lærer jeg hvordan jeg kan takle død og sykdom hvis jeg noen gang for spørsmål eller kommer i en situasjon der noen har mistet noen. 

Jeg har valgt boken "Kvikksølv under tunga" som handler om en 17 år gammel gutt som har kreft og som vet at han skal dø. Denne boken passer til ungdom fordi den er ganske vanskelig å tolke, i tillegg til at du har mye mer forståelse for en slik type sykdom som ungdom, enn hva barn har. Noen alderstypiske trekk er at mange ungdommer lurer på hvem de er, hva de skal i livet osv (identitetsforvirring). At kroppen forandrer seg mye, sårbarhet og følelser er typiske trekk. Følelsen av tilhørighet og venner er viktige verdier for ungdom. 

Periodeplanen.

Tema
Uke 1:	Ha en innledning.  Fortelle at det er en måte å lære hvordan vi kan takle sykdom og død på. Og så leser jeg  10 sider høyt for å få dem til å bli interessert. Jeg gjør det valgfritt å delta. Så sier jeg at til neste uke skal vi la lest til s. 50 og at vi skal snakke litt om det vi har lest. Og at det er lurt å kanskje skrive ned ting de syns er interessant eller som de syns er bra skrevet/beskrevet eller annet. Jeg skal også informere om at vi skal se en utrolig fin film om samme tema når boken er ferdiglest.
Uke 2:	Da har alle lest til side 50 og vi skal da snakke litt om hva som er lest og tanker og følelser vi får osv.
Uke 3:	Da skal alle ha lest til omtrent s. 60 og vi snakker litt osv.
Uke 4:	Da er vi på side 110.
Uke 5:	Da skal boken være ferdig og vi ser da på filmen "My sisters keeping".

Jeg har rett og slett valgt at de skal lese boken og få egne tanker rundt temaet. Deretter ser vi en film om samme tema, slik at vi kan se flere sider av hvordan det er å ha kreft. 

Jeg syns det var en spennende og ny metode å jobbe på. Det fikk meg til å tenke og jeg har nå kanskje noen bedre svar på eventuelle spørsmål enn jeg hadde før. 

Jeg tror at gjennomføringen ville gått veldig fint. Det eneste er at det kunne blitt en større utfordring hvis noen nettopp hadde mistet noen eller har et familiemedlem som er berørt av sykdom. Det ville vært vanskeligere for meg å takle det, men i og med at det er ungdom så vet de veldig mye selv. Hadde det vært barn så ville det vært mye mer åpne spørsmål der de forventet et svar fra meg.                                                                                            

Første uke i praksis i nytt semester - Kulturaktiviteter

Kulturaktiviteter er aktiviteter som teater, bokklubb, konserter, karneval osv . Dette er aktiviteter som styrker tilhørigheten og som blir en opplevelse du kan huske resten av livet.

Aktiviteter vi har hatt i barnehagen mens jeg har vært der har vært aking, musikkstund, forming og delte grupper der de denne gangen lærte om Egypt. Men en kulturaktivitet de snakket om som skulle skje snart var karneval. Jeg kan jo skrive litt mer om det når jeg har vært med på det.

 Barna spiser frukt.

Laget av meg og en jente på 4 år.

"Du, jeg og niqab" er en tekst som er tatt ut av tekstsamlingen "Utilslørt". Den er skrevet av Aisha Shezadi og handler om hennes valg til å gå med niqab (heldekkende drakt). Det handler også om samfunnets holdning til niqab, fordommer og intoleranse.


Fra google.

Etter å ha lest teksten sitter jeg igjen med noen egne meninger. Jeg syns hun har gode argumenter, men hun beskriver nordmenn som store stygge syndebukker, som jeg ikke syns blir helt riktig. Jeg kan skjønner hva hun mener, men nå er det forbudt med juletrefest og nisseluer, salmer og julesanger, hva mer skal til for at folk blir fornøyde? Akkurat dette spurte jeg Aisha om da hun holdt foredrag for oss. Jeg stilte det slik: "Hva vil du at samfunnet skal gjøre for at du blir fornøyd, nå er juletrefester osv borte? Jeg vet du ikke kan svare for andre, men hva mener du?" Hun svarte veldig bra: "Jeg mener at samfunnet skal gi meg en sjanse til å bevise at jeg er god for noe, jeg kan bidra med god arbeidskraft som alle andre, det er bare en sjanse jeg vil ha, jeg har ikke noe behov for at nisseluer skal bli forbudt". (Ikke ordrett).

Da foredraget var ferdig snakket jeg med henne om at en i familien min også er muslim, bare at hun har konvertet. Hun spurte hva hun heter til fornavn og hun visste hvem det var. Vi sto og snakket litt om isolasjon osv og jeg fikk litt svar på ting jeg lurte på.

Det Aisha gjør riktig når hun holder foredrag (som også er bra) er at hun er rolig, positiv, åpen og imøtekommende. Hun skjønte at vi spurte om spørsmål fordi vi ikke visste, ikke fordi vi ville fornærme henne. Andre jeg har snakket med om slike ting reagerer med aggresjon, diskusjon og fordommer. Dette fortalte jeg henne og hun ble veldig glad for det sa hun. Alt i alt var hele foredraget et lærerrikt og nødvendig foredrag som absolutt alle bør få mulighet til å være med på. Her kan fordommer forsvinne.