Prosjektet er et tverrfaglig prosjekt, der vi får vurdering i både norsk og yrkesutøvelse. Det handler om å dra nytte av litteratur slik at det kan brukes i praksis. I mitt tilfelle lærer jeg hvordan jeg kan takle død og sykdom hvis jeg noen gang for spørsmål eller kommer i en situasjon der noen har mistet noen. 

Jeg har valgt boken "Kvikksølv under tunga" som handler om en 17 år gammel gutt som har kreft og som vet at han skal dø. Denne boken passer til ungdom fordi den er ganske vanskelig å tolke, i tillegg til at du har mye mer forståelse for en slik type sykdom som ungdom, enn hva barn har. Noen alderstypiske trekk er at mange ungdommer lurer på hvem de er, hva de skal i livet osv (identitetsforvirring). At kroppen forandrer seg mye, sårbarhet og følelser er typiske trekk. Følelsen av tilhørighet og venner er viktige verdier for ungdom. 

Periodeplanen.

Tema
Uke 1:	Ha en innledning.  Fortelle at det er en måte å lære hvordan vi kan takle sykdom og død på. Og så leser jeg  10 sider høyt for å få dem til å bli interessert. Jeg gjør det valgfritt å delta. Så sier jeg at til neste uke skal vi la lest til s. 50 og at vi skal snakke litt om det vi har lest. Og at det er lurt å kanskje skrive ned ting de syns er interessant eller som de syns er bra skrevet/beskrevet eller annet. Jeg skal også informere om at vi skal se en utrolig fin film om samme tema når boken er ferdiglest.
Uke 2:	Da har alle lest til side 50 og vi skal da snakke litt om hva som er lest og tanker og følelser vi får osv.
Uke 3:	Da skal alle ha lest til omtrent s. 60 og vi snakker litt osv.
Uke 4:	Da er vi på side 110.
Uke 5:	Da skal boken være ferdig og vi ser da på filmen "My sisters keeping".

Jeg har rett og slett valgt at de skal lese boken og få egne tanker rundt temaet. Deretter ser vi en film om samme tema, slik at vi kan se flere sider av hvordan det er å ha kreft. 

Jeg syns det var en spennende og ny metode å jobbe på. Det fikk meg til å tenke og jeg har nå kanskje noen bedre svar på eventuelle spørsmål enn jeg hadde før. 

Jeg tror at gjennomføringen ville gått veldig fint. Det eneste er at det kunne blitt en større utfordring hvis noen nettopp hadde mistet noen eller har et familiemedlem som er berørt av sykdom. Det ville vært vanskeligere for meg å takle det, men i og med at det er ungdom så vet de veldig mye selv. Hadde det vært barn så ville det vært mye mer åpne spørsmål der de forventet et svar fra meg.